Fundamentsystemer i bygninger er designet og implementert på en rekke måter, og hvert enkelt brukes basert på spesifikke forhold, inkludert jordegenskaper, strukturtype og strukturbelastninger. Nedenfor er noen av de viktigste typene fundamentsystemer:
Enkelt fundament: Denne typen fundament brukes til bygg med lav vekt og mindre bæreevne og har enklere design. I denne typen fundament plasseres en del av strukturen som brukes som underlag direkte på bakken.
Tett fundament: Denne typen fundament brukes til konstruksjoner med høy vekt og mer bærende. I denne typen fundament legges det jevnlig flere fundamenter på hele overflaten av strukturen.
Dypfundament: I denne typen fundament synker fundamentene som er plassert direkte på jorda dypere enn jordoverflaten for å overføre belastningene fra strukturen direkte til jorda. Denne typen fundament brukes til tunge konstruksjoner og også for land med spesielle egenskaper som lav jordmotstand.
Jernbjelkefundament: I denne typen fundament brukes metallbjelker som underlag. Denne typen fundament brukes til strukturer som gir størst betydning for bygningen med miljøet og også for steder med spesielle egenskaper som bløt og halvmykt jord.
Fundamentfundament: I denne typen fundament er fundamenter med større diameter og lengre lengde dypt nedgravd i jorda. Denne typen fundament brukes til strukturer med høy vekt, samt for jord som har lav motstand og trenger å fordele belastningen på større dybde.
Gummifundament: I denne typen foundation brukes en gummipute som underlag. Denne typen fundament brukes for å redusere støy og vibrasjoner i bygget, samt for å øke sikkerheten til bygget mot jordskjelv.
Generelt er hver type fundament designet og implementert for sine egne forhold og egenskaper, og den mest hensiktsmessige typen fundament bør velges basert på jordegenskaper, strukturtype, strukturbelastninger og miljø.